Økonomi

Landet har opplevd flere år med relativt høy økonomisk vekst, men fra et veldig lavt nivå. Afghanistans vekst sank til 2,3 prosent i 2008-09 fra et nivå på 16,2 prosent i 2007-08. Dette er den laveste vekstraten i perioden etter Taliban, i hovedsak som følge av svak jordbruksproduksjon. [i]  

Tjenestesektoren er hovedsektor og utgjør om lag 40 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP), etterfulgt av jordbrukssektoren som ligger på om lag 32 prosent og av industrisektoren på om lag 28 prosent.[ii]

Størstedelen av befolkningen bor på landsbygda. 55 prosent av alle afghanske husholdninger deltar i jordbruksproduksjon, til tross for at kun 12 prosent av Afghanistans landområder er dyrkbart. De fleste av Afghanistans 34 provinser er blitt opiumsfrie, men Afghanistan er likevel fortsatt verdens største opiumprodusent pga produksjonen som foregår i sørlige og ofte talibankontrollerte områder.  Korrupsjon er utbredt både i offentlig og privat sektor. Befolkningen har lav tilgang på energi. Kun 20 prosent har tilgang til elektrisitet og kun 6 prosent har mobiltelefon.

Afghanistan har en ekstremt ung befolkning, 49 prosent er under 15 år. Om lag 36 prosent av befolkningen lever under fattigdomsgrensen på om lag 25 dollar pr måned. Nomadene, kuchiene, er den fattigste befolkningsgruppen.

Flesteparten av den afghanske befolkning er analfabeter. 74 prosent av voksne over 15 år kan ikke lese og skrive, mens dette gjelder hele 88 prosent av kvinnene. Mangel på elementære kunnskaper hemmer økonomisk vekst og konkurranseevne i næringslivet, samt hindrer personlig og sosial utvikling. Samtidig har det vært en kraftig økning i antall barn – og jenter – som går på grunnskole, særlig i byene.

Det finnes ulike anslag over størrelsen på den afghanske befolkningen ettersom det ikke finnes oppdaterte befolknings- eller fødselsregistre. En oppdatert analyse anslår at Afghanistan har 25 millioner innbyggere.[iii]  Hver afghansk kvinne føder i gjennomsnitt 6,3 barn og mødre- og barnedødeligheten er svært høy. En så høy fertilitetsgrad bidrar til økt fattigdom, lavere økonomisk vekst og enorme menneskelige lidelser. Pr. 100 kvinner er det 105 menn.  Dette skyldes antakelig noe underrapportering, men også de ekstreme levevilkårene for kvinner. Afghanistans helsesystem er i svært dårlig forfatning og svært lite tilpasset kvinners behov etter år med konflikt og sosial konservatisme.

Privat sektor i Afghanistan er liten og det er få utenlandskeide firma i landet. Afghanske firma produserer primært for det innenlandske markedet. Det er få eksportører og liten handel med andre land i regionen. En gjennomgang av investeringsklimaet i Afghanistan foretatt av Verdensbanken og DFID i 2009 viser at privat sektor har hatt sterk vekst og at investeringsklimaet er i bedring.[iv] Rapporten peker på seks utfordringer for næringslivet i Afghanistan; svak policy implementering, for dårlig tilgang på elektrisitet, kriminalitet, korrupsjon, begrenset tilgang på land og på investeringskapital.

Det er store kjønnsforskjeller i Afghanistan, ikke minst når det gjelder muligheter for å få lønnet arbeid i formell sektor. Kvinner har få reelle rettigheter til å få utdanning utover grunnskole og til å delta aktivt i samfunns- og næringsliv. Dette reflekteres også i at kun et fåtall bedrifter er eid av kvinner.[v]

Siden 2001 har det blitt satt i gang flere større initiativ innen privat sektor. Dette gjelder f. eks. femstjernershotellet Serena, Coca Cola-fabrikken utenfor Kabul, samt næringsparken i Baghrami Park. Flere afghanske selskaper har vokst seg store. Dette gjelder eks. informasjons- og kommunikasjonsselskapene Roshan og Afghan Wireless, samt mediakanalen Tolo. I tillegg til Ariana flyselskap som har vært forbundet med korrupsjonsproblemer har flere nye flyselskap sett dagens lys. Dette gjelder eks. Pamir Air, Kam Air og Safi. Sistnevnte har nettopp åpnet ny rute mellom Kabul og Frankfurt.

Afghanistan har store forekomster av en rekke ulike mineraler inkludert kobber, jern og gull.  Kobbergruven Aynak anses å ha verdens andre største forekomst av uutvinnet kobber. Anslaget ligger på rundt 88 milliarder amerikanske dollar.[vi] Dette er den desidert største private investeringen i Afghanistan noensinne.[vii] Inntektene forventes å utgjøre mer enn 40 prosent av dagens statsbudsjett når den er ferdig bygget.

Også når det gjelder olje og gass har Afghanistan betydelige forekomster.[viii] Dette kan bidra til å gjøre Afghanistan selvforsynt med energi.

Det er også en viss optimisme mht. muligheter for økt regional handel i Sentral-Asia, bl.a. etter at en bro over Panj-elven ble åpnet i 2007 som knytter Afghanistan og Tadsjikistan tettere sammen. Kabul by er nå koplet på en transmisjonslinje for elektrisitet fra Usbekistan som fører til langt bedre strømlevering enn tidligere. Det er også kontakt mellom Turkmenistan, Pakistan og Afghanistan når det gjelder rørledninger for gass og olje gjennom vestlige deler av Afghanistan. Afghanistan er medlem av South Asian Association for Regional Cooperation (SAARC), Economic Cooperation Organization (ECO) og Organization of the Islamic Conference (OIC).

(Forøvrig vises det til landnotat om næringslivets samfunnsansvar i Afghanistan.)